DEN ABSOLUTT NØDVENDIGE KRIG
Av John Sand, Bjerka
"For meg står det slik at når man treffer på mange feil i de ytre ting som man selv kan kontrollere, svekker det tilliten til forfatterens solidhet også når han legger frem de store vyer som ikke kan kontrolleres på samme måte." (Johs. Andenæs i LOV OG RETT 1965, s. 461).
"Var Norge i krig" er overskrift på et avsnitt i DET VANSKELIGE OPPGJØRET" av Johs. Andenæs (l. utg. 1980) Avsnittet inneholder så mange feil i den historiske fremstilling at tilliten til forfatterens solidhet blir sterkt svekket. Professor Andenæs synes å ha innsett at dersom myten om norsk fortsettelseskrig fra England skal kunne opprettholdes må han gripe til de groveste usannheter. Hensikten helliger midlet! s. 99 i boken skriver Andenæs:
”Derfor ble general Fleischer og hans "stab med over til Storbritannia, stedet for Ruge, som det opprinnelig var bestemt skulle.”
Jeg har spurt flere høyere offiserer om hvor mange offiserer det minst må være for at betegnelsen stab skal kunne anvendes. Svaret var det samme: En militær stab må bestå av minst 3 - tre – offiserer.
Allerede Undersøkelseskommisjonen av 1945 fastslo at general Fleischer aldeles ikke fikk med seg noen stab og heller ikke adjutant da han 8.juni 1940 dro til England for å tjenestegjøre som Kongens og Regjeringens rådgiver. Se nedenstående kopi av Undersøkelseskommisjonen, avsnittet Forsvaret s. 54:
”Heller ikke er det protokollført noe om overføring av en stab for general Fleischer. Dennes stabssjef ved 6. Divisjon, major Londbäck-Larsen, måtte bli igjen Av hensyn til troppenes tibakertrekning og demobilisering, og Fleischer ble enig med forsvarsministeren om å ta med seg sin adjutant løytnant S. Skougaard, som var adjutant i Generalstaben. Da denne av personlige grunner ikke fant å kunne reise, fikk general general Fleischer ikke med seg noen adjutant.”
Side 55 i samme avsnitt star det:
"General Ruge sa iallfall uttrykkelig fra til general- stabssjefen, oberst H.. Hansson, at han burde bli hjemme."
Side II i boken "Drømmere og dådsmenn" s. 169 har stortingspresident C. J. Hambro dette å si om general Fleischer og hans stab
”V1.
Fleischer kom til London uten nogen stab. Uten adjutant, Uten å få stillet til disposisjon en eneste offiser med krigs- Erfaring. At kam ikke kunne skaffe Hærens Overkommando anstendige kontorrum eller nødvendige arbeidshjelp, la. for en vesentlig del i de lokale forhold, men man får under lesningen av hans bok et smertelig inntrykk av at i London var hæren nærmest betraktet som et nødvendig onde - mindre nødvendig enn ondt.”
I motsetning til de såkalte faghistorikere som Hans Fredrik Dahl, Ole Kr. Grimnes, Tore Pryser, Magne Skodvin og Øystein Sørensen har den fagmilitære og objektive general Torkel Hovlahd i sin fremragende Fleischer-biografi ikke fortiet eller forvrengt det faktiske hendelsesforløp. Om stab for Fleischer skriver general Hovland s. 235:
”Det var ufattelig for Fleischer at selv om Ruge på fallrepet vegret seg for å reise, skulle også staben bli igjen. Stabens dobbeltrolle medførte at såvel Forsvarets overordnede ledelse som Hærens generalstab ble igjen og hadde i virkeligheten utspilt sin rolle i forsvarskampen.”
Etter forutgående muntlig avtale sendte general Ruge den 27. 06. 40 en fortegnelse til den tyske rittmester Giöz over de norske offiserer som hadde æresforpliktet seg til passivitet. Øverst på listen står generalstabssjef oberst Hansson, deretter følger de øvrige medlemmer av generalstaben.
„Jnr. 2159/1940
An Herrn Rittmeister Goerz
Ich wieß zu der mündlichen Besprechung mit Herrn Rottmeister Goerz. Von den Berufoffizieren beim Oberkommando der norwegischen Wehrmacht der „Forsvarschef“ General Ruge, ehrenvolle Kriegsgefangenschaft Während die übrigen ihr Ehrenwort gegeben haben.
Diese Offiziere sind folgende:
Oberst Halvor Hansson
Oberleutnant Wrede Holm
-----„ ----- Ole Berg
-----„---- Ragnvald Roscher Nielsen“