Nordlandsposten 31 mars 1995

 

Falklandskrigen og folkeretten

 

 

Forfatteren og skribenten fra Aakroken, H. Oddlo Erichsen, kommer i et leserbrev nylig inn på de folkerettskrenkelser som fant sted, under Falklandskrigen.

       Jeg ber om plass for en kort kommentar om dette emne. 

       Her til lands har vi fått høre om at argentinerne ved Goose Green hadde noen tanker

som kunne ha inneholdt napalm». Konkrete meldinger om napalmskader, bortsett «kanskje» fra ett tilfelle, hvordan hå egentlig dette skulle ha gått til, foreligger ikke. Men særlig hos nordmenn sitter sikkert noe igjen om at argentinerne ikke var helt bra i dette tilfellet.

       Få, bortsett fra Morgenbladet 16/6-82 og det: britiske tidsskrift «Economist», har/for- talt om at britene på sin side hadde arsenaler av såkalt «hvitt fosfor» hvis virkninger er betydelig verre enn napalm. Nå var hverken napalm eller «hvitt i fosfor» forbudt etter folkeretten. Man ble i 1981 i FN ikke enige om å forby antipersonell våpen mot branneffekter. Her innskyter jeg at ifølge generaldirektør Ame Meidell var heller ikke tortur forbudt etter de dagjeldende internasjonale konvensjoner. Her Meidell skriver videre i samme kronikk: «Det finnes intet forbud mot konsentrasjonsleirer for sivilpersoner, deportasjoner er, eller, var heller ikke forbudt i Genferkonvensjonene.»   (Kronikken er inntatt i Nationen 13/11-47).

       Fra avismeldinger under Falklandskngen husker vi kanskje at argentinerne truet med å bombe britenes hospitalskip. Bakgrunnen for dette var at et britisk hospitalskip om natten gikk inn i krigssonen oppunder land etter britenes landgang for å hente sårede. Her brøt det britiske hospitalskip «Uganda» Genevekonvensjon I av 1949, som sier at hospitalskip bør plasseres slik at angrep mot militære mål ikke kan sette deres sikkerhet i fare.

       Noen husker kanskje den sparsomme melding om at en eksplosjon hadde drept

mange briter og argentinere ved Goose Green. Her blir det påpekt at eksplosjonen antagelig skjedde under lossing av ammunisjon. På dette punkt sier Genevekonvensjonen at krigsfanger riktignok kan brukes som arbeidskraft, men ikke settes til arbeid som er av militær art, eller av en helsefarlig eller risikofylt natur. (Genevekonvensjon III av 1949).

       Etter senkning av skip skal man ta alle mulige forholdsregler for å redde skipbrudne  sårede og/eller syke. Dette ble neppe gjort ved britenes senkning av «General Belgrana». Derfor det høye antall omkomne.

       Interesserte henvises forøvrig til professorene Oppenheim-Lauterpacht i «International Law, I og II», Strupp Schlochauer: «Wørterbuch des Vølkerrechts I-III» og professor dr. Alfons Walzog: «Recht der Landkriegführung».

 

John Sand